torsdag 5. november 2009

Svinevaksinert!

Da var endelig svinevaksina unnagjort!  

Så mye styr for så lite!
Først var det dilemmaet om å ta eller å ikke ta vaksina. Var virkelig denne vaksina så viktig? Influensan så farlig?
Men så kom mediene inn og satte igang skremselspropagandaen.  Det virket... Men da var legekontoret tomt for vaksine!  De siste ukene har derfor gått med på å være fast observatør på Trondheim Kommunes og Legesenterts hjemmesider. Må innrømme at det er en lettelse endelig å ha fått tatt vaksina.

Og nå kommer spørsmålene.. Skulle det ikke gjøre vondt å ta vaksina? Skal ikke arma verke, være tung, rød og smertefull? Og når skal jeg bli syk? Joda, nåla på vaksina var imponerende lang for noen som har til vane å lukke øynene hver gang ei sprøyte er i nærheten (på TV innkludert!), men stikket var jo ingenting sammenligna med ei blodprøve eller sprøyta i tiende klasse. Spenningen steg allikevel og beseiret skuffelsen da jeg fikk beskjed om å holde meg på venteværelset i 20 minutter. Ha! Da kommer vel elendigheta som alle snakker om, media, mennesker og informasjonssider. Desverre, bortsett fra det vanlige "like før jeg dåner"syndromet jeg alltid har etter blodprøver og sprøyter,  ble det lite drama og spenning å spore i arma. Et par strekk på arma og alt var som om jeg ikke hadde tatt sprøyta.   Jeg så meg rundt om i rommet og syntest at mange var litt vel alvorlige etter sin vaksinasjon og mange satt enda lengre enn meg, så bare humbug har jo ikke ryktene vært... Er det noe galt med arma mi? Hvem vet? Kanskje det var vann i min dose?  Hvem vet?

Alt som er sikkert, er at jeg nok ikke har noen gyldig grunn til å be om utsettelse på historieprøven imorra... Så det er vel bare å borre nesa ned i bøkene og la fingrer farges av blekk....

1 kommentar:

  1. Et døgn senere lå jeg nede med feber, en kropp som verka og dundrane hodepine... Ja og så ei hand som verka, stivna og klaga sin nød...

    SvarSlett